Verdiansettelsesmetoden for verdivurdering av selskaper

Hvordan fungerer verdiansettelsesmetoder?

Sterkt forenklet handler verdiansettelsesmetoden om å

• estimere fremtidige inntekter
• diskontere disse inntektene
• summere de diskonterte inntektene

Dette gir dagens verdi av selskapet i henhold til verdiansettelsesmetoden. Diskonteringsrenten tar hensyn til tidspunktet for inntektene i fremtiden og den spesifikke risikoen ved investeringen.

Ulike tilnærminger til verdiansettelsesmetoder

Det finnes ulike modeller innenfor verdiansettelsesmetoden. Disse modellene skiller seg med hensyn til hvilke kontantstrømmer som diskonteres. I tillegg varierer de med hensyn til diskonteringsrenten som brukes.

Forenklet verdiansettelsesmetode

Tilnærming: Denne metoden antar konstante kontantstrømmer og er ideell for selskaper med en stabil inntjeningssituasjon.

Hva diskonteres: Et representativt, normalisert årsresultat.

Hvordan diskonteres: Med en kapitaliseringsrente som gjenspeiler selskapsrisikoen og markedets forventninger til avkastning.

Fordeler og ulemper med denne metoden

Diskontert kontantstrøm (DCF) metode

Tilnærming: DCF-tilnærmingen prognostiserer fremtidige kontantstrømmer som kan variere, og er dermed egnet for selskaper hvis inntekter endres over tid.

Hva diskonteres: Estimerte fremtidige kontantstrømmer over en bestemt prognoseperiode.

Hvordan diskonteres: Ved bruk av Weighted Average Cost of Capital (WACC), som gjenspeiler gjennomsnittskostnaden for den investerte kapitalen.

Fordeler og ulemper med denne metoden

Residualverdimetode

Tilnærming: Denne metoden fokuserer på residualresultatet, som er resultatet minus egenkapitalkostnadene. Den beregner direkte egenkapitalverdien ved å legge sammen den nåværende bokførte verdien av egenkapitalen og de diskonterte fremtidige residualresultatene.

Hva diskonteres: Kontantstrømmene for en eksplisitt prognoseperiode og i tillegg residualverdien som er satt for den påfølgende perioden.

Hvordan diskonteres: Også her brukes ofte WACC for å diskontere både kontantstrømmene og residualverdien til dagens verdi.

Flerperiodisk utbyttediskontering

Tilnærming: Denne tilnærmingen er egnet for selskaper hvis utbytter varierer over tid, spesielt for børsnoterte selskaper.

Hva diskonteres: Prognostiserte utbyttebetalinger som kan endre seg over ulike perioder.

Hvordan diskonteres: Basert på egenkapitalkostnaden, som vanligvis beregnes med Capital Asset Pricing Model (CAPM) for å gjenspeile aksjens risiko.

Eksempel: Utbytter på 1,00, 1,20, 1,40 over tre år og et forventet konstant utbytte på 1,50 deretter, med en egenkapitalkostnad på 5 %, fører til en verdi per aksje på omtrent 29,00.

Fordeler og ulemper med denne metoden

Inntjeningsverdimetoder sammenlignet med andre metoder

Inntjeningsverdimetoden fokuserer på fremtidig kontantstrøm og er dermed fremtidsrettet. Den er spesielt verdifull når det gjelder å vurdere et selskaps vekstpotensial og bærekraftige inntjeningsevne.

I kontrast står substansverdimetoden, som måler verdien av et selskap basert på dets nåværende eiendeler minus forpliktelser. Denne metoden er ofte relevant ved verdsettelse av kapitalintensive selskaper eller i likvidasjonsscenarier.

Sammenligningsmetoden bruker derimot markedsdata for å bestemme selskapsverdien, og trekker sammenligninger med nylig solgte, lignende selskaper. Denne metoden er sterkt avhengig av tilgjengeligheten og sammenlignbarheten av markedsdata. (Her tilbyr NIMBO en selskapsvurderingskalkulator som er basert på aktuelle markedsdata for de respektive landene).

Metoden for reelle opsjoner betrakter et selskap fra perspektivet av fremtidige strategiske opsjoner og er spesielt anvendelig i bransjer med høy usikkerhet og raske endringer.

Til slutt estimerer likvidasjonsverdianalysen beløpet som eiere ville motta i tilfelle en selskapsavvikling. Denne tilnærmingen brukes ofte når selskaper står overfor nedleggelse og er sterkt nåtidsorientert.

Hver av disse metodene tilbyr et annet syn på verdien av et selskap og kan velges avhengig av den spesifikke konteksten og formålet med verdsettelsen.

Inntjeningsverdimetoder i internasjonal kontekst

Anvendelsen av inntjeningsverdimetoden og dens modeller påvirkes av lokale verdsettelsespraksiser og regulatoriske rammeverk. Et blikk på praksis i forskjellige land viser hvor varierte disse tilnærmingene kan være:

Europa

I Tyskland er den forenklede inntjeningsverdimetoden en foretrukket metode, som spesielt brukes ved verdsettelse av mellomstore bedrifter. Denne tilnærmingen støttes av standardene fra Institutt for revisorer. I Italia, Spania og Polen brukes lignende verdsettelsesmetoder, der lokale GAAPs og EU-retningslinjer påvirker de spesifikke verdsettelsespraksisene. I disse landene er også DCF-metoden utbredt, spesielt for større, internasjonalt opererende selskaper.

I Sveits og Nederland, med sine sterkt internasjonalt orienterte økonomier, dominerer ofte DCF-tilnærmingen, som er kjent for internasjonale investorer og i tråd med IFRS. I Sverige og Norge finner man også en sterk preferanse for DCF, noe som skyldes transparensen i de nordiske markedene og IFRS’ dominans.

Storbritannia følger lignende verdsettelsesstandarder som USA, med en uttalt tendens til DCF-tilnærmingen. Dette favoriseres av et markedsorientert syn og tilgjengeligheten av detaljert finansiell informasjon.

Nord-Amerika

I USA og Canada er DCF den dominerende metoden, noe som støttes av preferansen for aksjonærverdi og de modne kapitalmarkedene. US-GAAP og kanadiske GAAP gir et fast rammeverk for kontantstrømprognoser og verdsettelse.

Afrika og Midtøsten

I Sør-Afrika brukes også inntjeningsverdimetoden, der det spesifikke valg av modell avhenger av selskapets størrelse og sektor. På grunn av den økonomiske dynamikken og volatiliteten i enkelte afrikanske markeder kan den forenklede inntjeningsverdimetoden være egnet her for å redusere verdsettelsesrisikoen.

I De forente arabiske emirater, hvor eiendomsmarkedet spiller en stor rolle, er den forenklede inntjeningsverdimetoden spesielt utbredt innen eiendomsverdsettelse, mens DCF foretrekkes i selskapssektoren for å tiltrekke internasjonale investorer.

Oseania

I Australia, med et utviklet kapitalmarked og et sterkt fokus på internasjonale investorer, er DCF den dominerende metoden, støttet av anvendelsen av IFRS.

Oppsummert kan man si at i utviklede markeder med sterk internasjonal orientering og lett tilgjengelig finansiell informasjon, er DCF den dominerende metoden. I markeder som kjennetegnes av et sterkere fokus på mellomstore bedrifter og lokale investeringer, brukes den forenklede inntjeningsverdimetoden oftere. De spesifikke modellene som brukes i de enkelte landene, gjenspeiler kravene fra lokale og internasjonale investorer og er avhengige av de respektive regulatoriske og markedsspesifikke forholdene.

Oversikt over de viktigste metodene for bedriftsvurdering