Hvordan fungerer inntektsvurderingsmetoder?
Helt enkelt handler inntektsverdimetoden om:
- estimere fremtidig fortjeneste
- diskontere disse fortjenestene
- å legge sammen den nedsatte fortjenesten
Dette resulterer i nåverdien av selskapet ved bruk av inntektsmetoden. Diskonteringsrenten tar hensyn til tidspunktet for inntekter i fremtiden og den spesifikke risikoen ved investeringen.
Ulike tilnærminger til inntektsverdimetoden
Det finnes ulike modeller innenfor inntektsverdimetoden. Disse modellene er forskjellige når det gjelder kontantstrømmene som neddiskonteres. De varierer også med hensyn til diskonteringsrenten som brukes.
Forenklet inntektsmetode
Tilnærming : Denne metoden forutsetter konsistente, konstante kontantstrømmer og er ideell for selskaper med en stabil inntjeningssituasjon.
Hva er diskontert : Et representativt, normalisert årlig nettoresultat.
Hvordan diskontere : Med en kapitaliseringsrente som reflekterer selskapets risiko og markedets forventninger til avkastning.
Eksempel på inntektsmetoden
| Resultat etter renter og skatter (E) | 500.000 |
| Kapitaliseringsgrad (i) | 10% |
Avkastningsverdien W E beregnes som:
W E =
E
jeg
=
500,000
0.10
= 5,000,000
Hvor E er resultatet etter skatt og renter og i er kapitaliseringsrenten.
Fordeler og ulemper med denne metoden
Diskontert kontantstrøm (DCF) metode
Tilnærming : DCF-tilnærmingen forutsier fremtidige kontantstrømmer, som kan variere, noe som gjør den egnet for selskaper hvis inntjening endres over tid.
Hva blir diskontert : Estimerte fremtidige kontantstrømmer over en spesifikk prognoseperiode.
Slik rabatter du ved å bruke den veide gjennomsnittlige kapitalkostnaden (WACC), som reflekterer den gjennomsnittlige kostnaden for sysselsatt kapital.
Eksempel på diskontert kontantstrøm (DCF) metode
Fri kontantstrøm (FCF) for de neste 3 års prognose
| Prognose år 1 | Prognose år 2 | Prognose år 3 | |
|---|---|---|---|
| Fri kontantstrøm (FCF) | 300.000 | 330.000 | 360.000 |
Beregning av neddiskonterte kontantstrømmer og terminalverdi
Rabattsats (r) = 10 %
Terminal vekstrate (g) = 2 %
DCF 1 =
FCF1
(1 + r) 1
=
300,000
1.10
= 272,727
DCF2 =
FCF2
(1 + r) 2
=
330,000
(1.10)2
=
330,000
1.21
= 272,727
DCF 3 =
FCF3
(1 + r) 3
=
360,000
(1.10)3
=
360,000
1.33
= 270,676
Beregner terminalverdi (TV)
Terminalverdien beregnes som:
TV =
FCF 3 × (1 + g)
r-g
=
360,000 × 1.02
0.10 – 0.02
= 4,590,000
Terminalverdien blir da også diskontert:
DCF TV =
4 590 000
(1 + r) 3
=
4,590,000
1.33
= 3,451,128
Total bedriftsverdi (EV)
EV = Total DCF + DCF TV = 272.727 + 272.727 + 270.676 + 3.451.128 = 4.267.258
Beregning av egenkapitalverdi
Egenkapitalverdien beregnes ved å trekke netto gjeld fra selskapets verdi:
Egenkapitalverdi = EV – Gjeld + kontanter på hånden
Anta at selskapet har $500 000 i gjeld og $200 000 i kontanter:
Egenkapitalverdi = 4 267 258 – 500 000 + 200 000 = 3 967 258
Egenkapitalverdien er derfor 3.967.258.
Fordeler og ulemper med denne metoden
Restverdimetode
Tilnærming : Denne metoden fokuserer på gjenværende fortjeneste , som er fortjenesten minus kostnaden for egenkapital. Den beregner direkte egenkapitalverdien ved å legge til gjeldende bokført verdi av egenkapitalen og den neddiskonterte fremtidige gjenværende fortjenesten.
Hva er neddiskontert : Kontantstrømmene for en eksplisitt prognoseperiode og i tillegg restverdien brukt for den påfølgende perioden.
Hvordan diskontere : Også her brukes ofte WACC for å diskontere både kontantstrømmene og restverdien til dagens verdi.
Eksempel på restverdimetode
Eksempel på beregning: Selskapsvurdering ved bruk av restverdimetoden
Forutsetninger
- Rabattsats (𝑟ₑ): 8 %
- Opprinnelig bokført verdi av egenkapitalen (𝐵₀): €1 000 000
- Nettoresultat det første året (𝑁𝐼₁): €150 000
- Prognoseperiode: 3 år
- Vekstrate (𝑔): 2 %
Beregninger
1. Anslått nettoresultat og bokførte verdier
| År 1 | År 2 | År 3 | |
|---|---|---|---|
| Netto resultat (𝑁𝐼) | 150.000 € | 153.000 € | 156.060 € |
| Bokført verdi av egenkapitalen (𝐵) | 1.150.000 € | 1.303.000 € | 1.459.060 € |
2. Beregning av gjenværende fortjeneste
| År 1 | År 2 | År 3 | |
|---|---|---|---|
| Restfortjeneste (𝑅𝐼) | 70.000 € | 61.000 € | 51.820 € |
3. Nåverdi av gjenværende overskudd
| År 1 | År 2 | År 3 | |
|---|---|---|---|
| Nåverdifaktor | 1.08 | 1.1664 | 1.259712 |
| Nåverdi av restfortjeneste | 64.815 € | 52.293 € | 41.145 € |
4. Beregning av terminalverdien
- Økende gjenværende fortjeneste i år 4: 𝑅𝐼₄ = 𝑅𝐼₃ × (1 + 𝑔) = €51 820 × 1,02 = €52 856
- Terminalverdi ved slutten av år 3: TV = 𝑅𝐼₄ / (𝑟ₑ – 𝑔) = €52 856 / (0,08 – 0,02) = €880 940
- Nåverdi av terminalverdien: PV(TV) = €880 940 / 1,259712 = €699,632
5. Samlet verdi av selskapet
- Summen av nåverdiene av gjenværende fortjeneste: €64.815 + €52.293 + €41.145 = €158.253
- Total nåverdi av gjenværende gevinster inkludert terminalverdi: €158.253 + €699.632 = €857.885
- Bedriftsverdi (𝑉₀): 𝐵₀ + total nåverdi av gjenværende fortjeneste = € 1 000 000 + € 857 885 = € 1 857 885
Multi-period utbytte diskontering
Tilnærming : Denne tilnærmingen er egnet for selskaper hvis utbytte varierer over tid, spesielt for børsnoterte selskaper.
Hva blir diskontert : Forventede utbyttebetalinger, som kan endres over ulike perioder.
Slik diskonterer du : Bruk av egenkapitalkostnaden, vanligvis beregnet ved bruk av Capital Asset Pricing Model (CAPM) for å gjenspeile aksjerisikoen.
Eksempel : Utbytte på 1,00, 1,20, 1,40 over tre år og et forventet konstant utbytte på 1,50 deretter, med en egenkapitalkostnad på 5 %, gir en verdi per aksje på ca. 29,00.
Eksempel på diskontering av utbytte i flere perioder
Eksempel: Flerårig utbyttediskontering
Utbytteprognose for de neste 3 årene
| År | Utbytte (i €) |
|---|---|
| År 1 | 1.00 |
| År 2 | 1.20 |
| År 3 | 1.40 |
| Fra år 4 (konstant utbytte) | 1.50 |
Beregning av diskontert utbytte
Egenkapitalkostnad (r) = 5 % eller 0,05
D 1 =
Utbytte 1
(1 + r) 1
=
1,00
1.05
= 0,952 €
D2 =
Utbytte 2
(1 + r) 2
=
1,20
(1.05)2
=
1,20
1.1025
= 1,088 €
D3 =
Utbytte 3
(1 + r) 3
=
1,40
(1.05)3
=
1,40
1.157625
= 1,209 €
Beregning av terminalverdien (fra år 4)
Terminalverdien (TV) beregnes ved å bruke Gordon Growth-formelen:
TV =
Utbytte 4
r
=
1,50
0.05
= 30,00 €
Terminalverdien må også diskonteres:
Rabattert terminalverdi =
TV
(1 + r) 3
=
30,00
1.157625
= 25,91 €
Total aksjeverdi (summen av diskontert utbytte)
Lagerverdi = D 1 + D 2 + D 3 + Rabattert terminalverdi
Aksjeverdi = 0,952 + 1,088 + 1,209 + 25,91 = €29,16
Den beregnede aksjeverdien er derfor €29,16.
Fordeler og ulemper med denne metoden
Inntektsverdimetoder sammenlignet med andre metoder
Inntektsmetoden fokuserer på fremtidig kontantstrøm og er derfor fremtidsrettet. Det er spesielt verdifullt når det gjelder å vurdere vekstpotensialet og bærekraftig lønnsomhet til et selskap.
I motsetning til dette er egenverdimetoden , som måler verdien av et selskap basert på omløpsmidler minus gjeld. Denne metoden er ofte relevant ved verdsettelse av aktivaintensive selskaper eller i likvidasjonsscenarier.
Sammenligningsverdimetoden bruker derimot markedsdata for å bestemme selskapets verdi og trekker sammenligninger med lignende selskaper som nylig er solgt. Denne metoden avhenger sterkt av tilgjengeligheten og sammenlignbarheten til markedsdata. (NIMBO tilbyr en her Selskapsvurderingskalkulator , som er basert på gjeldende markedsdata for de respektive landene).
Realopsjonsmetoden ser på et selskap ut fra fremtidige strategiske opsjoner og er spesielt anvendelig i bransjer med høy usikkerhet og raske endringer.
Til slutt estimerer likvidasjonsverditilnærmingen beløpet som eierne vil motta i tilfelle en virksomhetsoppløsning. Denne tilnærmingen brukes ofte når bedrifter står foran nedleggelse og har et sterkt fokus på nåtiden.
Hver av disse metodene gir et annet perspektiv på verdien av et selskap og kan velges avhengig av den spesifikke konteksten og formålet med verdsettelsen.
Inntektsverdimetoden i internasjonal sammenheng
Anvendelsen av inntektstilnærmingen og dens modeller påvirkes av lokal verdsettelsespraksis og regelverk. En titt på praksisen i forskjellige land viser hvor forskjellige disse tilnærmingene kan være:
Europa
I Tyskland er den forenklede inntektsmetoden en foretrukket metode som spesielt brukes i verdsettelsen av mellomstore selskaper. Denne tilnærmingen støttes av standardene til Institute of Public Accountants. Lignende verdsettelsesmetoder brukes i Italia , Spania og Polen , med lokale GAAP- og EU-retningslinjer som påvirker spesifikk verdsettelsespraksis. DCF-metoden er også utbredt i disse landene, spesielt blant større, internasjonalt opererende selskaper.
I Sveits og Nederland , med sine svært internasjonalt orienterte økonomier, dominerer ofte DCF-tilnærmingen, som er kjent for internasjonale investorer og er i tråd med IFRS. I Sverige og Norge er det også en sterk preferanse for DCF, på grunn av åpenheten i de nordiske markedene og dominansen til IFRS.
Storbritannia følger lignende verdsettelsesstandarder som USA, med en sterk skjevhet mot DCF-tilnærmingen. Dette tilrettelegges av et markedsorientert perspektiv og tilgjengeligheten av detaljert finansiell informasjon.
Nord-Amerika
I USA og Canada er DCF den dominerende metoden, støttet av preferansen for aksjonærverdi og modne kapitalmarkeder. US GAAP og kanadisk GAAP gir et fast rammeverk for kontantstrømprognoser og verdsettelse.
Afrika og Midtøsten
I Sør-Afrika brukes også inntektstilnærmingen, selv om det spesifikke valget av modell avhenger av bedriftens størrelse og sektor. På grunn av den økonomiske dynamikken og volatiliteten i enkelte afrikanske markeder, kan den forenklede inntektstilnærmingen være hensiktsmessig for å redusere verdsettelsesrisikoen her.
I De forente arabiske emirater , hvor eiendomsmarkedet spiller en stor rolle, er den forenklede inntektsmetoden spesielt vanlig ved verdivurdering av eiendom, mens i bedriftssektoren foretrekkes DCF for å appellere til internasjonale investorer.
Oseania
I Australia , med et utviklet kapitalmarked og et sterkt fokus på internasjonale investorer, er DCF den dominerende metoden, støttet av anvendelsen av IFRS.
Oppsummert, i utviklede markeder med sterk internasjonal eksponering og lett tilgjengelig finansiell informasjon, er DCF den dominerende metoden. I markeder som er preget av sterkere fokus på mellomstore bedrifter og lokale investeringer, brukes den forenklede inntektsmetoden hyppigere. De spesifikke modellene som brukes i hvert land reflekterer behovene til lokale og internasjonale investorer og avhenger av de respektive regulatoriske og markedsforhold.
Oversikt over de viktigste metodene for selskapsvurdering
